Søndagspraten med Arild Kraft

Trolig en av svært få som klarer å preke under løp med 195 i puls.

Sjansen for å vinne spurten øker alltid når trøya kastes

Alle som løper må jo ha startet en gang, men før det skjer har nok mange tenkt at å løpe er ikke noe for meg. Enten er jeg for gammel, for tung eller kanskje bare tenkt at det ser litt teit ut der jeg løper langs veien. Slike tanker hadde jo aldri Arild hatt da han knøt på seg løpeskoene for første gang 🙂

- Det var Gro Bråthe som fikk "lurt" meg med. Vi hadde trent styrketrening sammen et par år da hun en dag spurte om vi skulle ta en joggetur. Jeg nekta og sa at det skal jeg ikke begynne med, det og sykling. Det ble et par turer i lysløypa på Kurland og så ble jeg tipsa om at det var lettere å løpe i Kalnesskauen. Etter det har jeg nesten blitt fast inventar på løpa. Kan vel si at min løpskarriere startet sensommeren 2016.

Hva liker du ved løping som idrett? - Egentlig ingenting. Jeg har ikke teknikk til å løpe fort og sliter med å få nok luft i de varmeste månedene. Det som gjør at jeg løper er vel det sosiale. Jeg klarer ikke å la være å veksle noen ord selv med 195 i puls.

Arild er et kjent ansikt i søndagsløpene nå, men hva liker han best ved å delta i løpene? - Det er totalpakka. Atmosfæren rundt løpa, hyggelige konkurrenter og det å komme seg ut i friluft. Selvsagt primus motor som passer på at løypene er merka slik at nesten blinde kan finne fram i preparerte løyper for de store hastigheter. Som står og passer på at ingen tråkker på hoggormen, som ligger rundt neste sving. Stjernefotograf er han også, så da er det bare å smile når man ser refleksen i linsa (og nå rødmet intervjueren)

Har du et råd til de som ønsker å få fart på beina i nettopp løpene på søndag? - Det er vel bare en god oppskrift her. Det er å få mil i løypene i rolig tempo og i tillegg trene fornuftige intervaller. Ifølge Ingrid Kristiansen så er det med rundt 80/20 fordeling.


Selv trener Arild 2-4 ganger i uka i vinterhalvåret (off season). Da går det i intervalløkter på mølle og så prøver han å få inn en styrkeøkt. I sommerhalvåret blir det ikke noe trening. Da er det Torsdagsløpet og Søndagsløpet som er treninga hans. Når løpene går i rød løype, så tar han de oftest som rolig trening. Mener selv at rød løype er hans nemesis. Det er han kanskje ikke alene om å mene.

Ved siden av løpene i Kalnesskauen har Arild også deltatt i andre løp. Det beste løpet han har gjort mener han selv var en gjennomløping av Glommaløpet-traseen. - Holdt pratetempo inntil Ungerbakken. Satte opp farta før den og holdt tempoet nesten helt inn. Forbedra tiden med nesten 7 minutter fra 2 uker tidligere og da ble jeg sjokkert selv.

Alle løpere vil før eller senere slite med skader. Noen slipper jo billigere unna og blant dem Kraft. - Av og til kan det smålugge litt i akilles, men har vært skåna for de store greiene. Stort sett kun løping for meg, men tidligere drev jeg litt med kettlebell sport. Da treneren min flytta mista jeg lysta og det har igjen med det sosiale å gjøre. Jeg klarer ikke å trene alene.

Noen forbilder innen idretten? - Det er jo en familie borte i Sandnes som jeg følger litt med på og de imponerer stort. Lokalt er det mange som jeg følger litt med. Sarpsborg og Halden har jo vist fram talenter i Kalnesskogen som også imponerer.

Nå vet jeg jo fra tidligere at Arild jobber med bil, så da er det kanskje ingen vits i og spørre om interesser, men før jeg i det hele tatt rekker å ta opp tema sier han "snakke litt bil nå vel"? - Jobber man med bil er man så klart interessert i bil, men familielivet har lagt en demper på det med biler nå.

Skoda må vel være favoritten, men det spurte jeg ikke om. 🙂 Friluftsliv er han også opptatt av, men er jo en stund siden nå. Den siste teltturen hans var på verandaen sommeren 2018.

Hva med 2018 -nådde du de målene du satt deg? - Jeg satt meg ikke noen mål for året. Likevel, så klarte jeg å perse i gul og til slutt i rød. I år blir det vel å jobbe videre med alt. Ganske kjedelige mål, men den som jobber på får alltid en gevinst av noe slag. Enten det er resultater i løypa, nye venner, se en ny sjelden fugl og så ligger det en helsegevinst her tror jeg.

Før vi avslutter samtalen vil Arild si tusen takk til alle sammen for året som var. Mest takk får han Svein som legger alt til rette. Satser på et fint løpeår i 2019.

Da takker jeg Arild for Søndagspraten og ønsker ham lykke til i år.